Nær og fjern, gammel og ung på samme tid. Mostar er en eksotisk liten by, med en spennende og dramatisk historie både i fjern og nær fortid. Bare for et par tiår siden var byen en stadig gjest i media hvor den fortalte om grusomme handlinger mellom de ulike folkeslagene som kriget mot hverandre i oppløsningen av Jugoslavia. Fortsatt kan man se kulehull i husfasadene, og store bygningsruiner står fremdeles midt i byen som store spøkelser som til stadighet minner en om tiden som engang var. Grusomhetene skal ikke glemmes. Byens stolthet er den gamle broen fra 1500-tallet (Stari Most) som byen har fått sitt navn fra (Mostar betyr «brovokteren»). Også denne ble et offer for krigens handlinger. I 2004 prydet den likevel atter byen etter en grundig rekonstruksjon..
Mostar ble ottomansk i middeladeren og dette preger byen til den dag i dag. Moskeenes minareter troner opp mellom gamle steinhus langs Neretvaelven, tyrkisk te og kaffe selges i byens mange kaféer og fargerike kelimtepper og vannpiper selges i den mangfoldige basaren. Man kan enten slå seg ned på en kafé langs elven og drikke ferskpresset appelsinjuice, eller utforske de små og ujevne brosteinsgatene som befinner seg på hver side av broen. Dagen lang er det lokale menn som viser fram sin barske side ved å hoppe ned fra den over 20 meter høye elva og i det iskalde fjellvannet under. Om kvelden når mørket senket seg nyter man tradisjonell grillmat med et glass lokal vin og ser på hvordan månen reflekterer seg i elva, slik den har gjort i alle år. Denne byen ble for meg en umiddelbar favoritt!
Har du vært i Bosnia & Herzegovina?
