Bohinj – Guds land

– Vil du vite hvordan Bohinj fikk navnet sitt? Spør Grega, som bor her og driver sitt eget firma Hike & Bike. Han har derfor fått jobben med å vise meg rundt her i Bohinj.

– Ja! Svarer jeg.

– Etter at Gud hadde skapt jorden, var det tid for hvile og å finne ut hvor alle menneskene skulle bo. De fleste hadde ønsker på hvor de ville, og Gud oppfylte disse. Når han var ferdig oppdaget han en liten gruppe mennesker som stod igjen. Disse menneskene hadde vært stille og tålmodige, og forlangte ingenting. De sa de ville være fornøyde med den plasseringen Gud ville gi dem. Han ble så smigret at han bestemte seg for å gi dem det eneste stedet på jorden som ikke var fordelt. Et avsideliggende sted med en vakker, dypt innsjø, med frodige skoger og høye fjell stående rundt. Det vakreste stedet av alle. Stedet som han faktisk hadde reservert for seg selv. Som takk kalte folket området for «Bohinj» (Boh betyr Gud på slovensk).

Bohinj har alltid vært avsidesliggende. Faktisk til den grad at de osmanske styrkene aldri kom seg til dette området. De trodde ikke noe kunne befinne seg innenfor den trange dalen som går inn til Bohinj-innsjøen, og mente dette måtte være verdens ende. Der gikk de virkelig glipp av noe!

Dette stedet ligger bare 30 minutt lenger inn i dalen fra Bled, men er langt mindre besøkt. Også her finnes en nydelig grønn innsjø, men denne er større. Den største permanente innsjøen i Slovenia faktisk (de har en som til tider driver å forsvinner). Også her er motorbåttrafikk forbudt, så de største båtene går på batterier. Siden vannet naturlig byttes ut hele tre ganger i løpet av et år, er det utrolig rent og klart. Den største fisken noen har fått her var en catfish på hele 2,5 meter! Når det bor så store skapninger i vannet kan man nesten begynne å snakke om en lokal Loch Ness…

… Og det er jo faktisk sånn at man finner igjen legender om drager her i Bohinj også. I et av fjellene over innsjøen oppstår det en svær foss enkelte ganger i året etter en stor regnskyll eller mye snøsmelting. Det sies at det bor en drage inne i hulen i fjellet hvor denne fossen renner ut. Når det blir for mye vann der inne, blir dragen irritert og begynner å dytte ut vannet med halen sin – og vips, så dukker fossen opp.

Ved sjøen står også en av de mest fotograferte motivene i Slovenia, den 700 år gamle kirken St. John. Denne har noen av de eldste veggmaleriene i landet, og noen veldig merkelige og interessante motiver. For eksempel er hvite djevler avbildet. Enkelte av korguttene har svære utvekster på halsen på grunn av mangelsykdommer. Både de og englene har i tillegg stirrende blikk og skumle, sylskarpe vampyrtenner. Merkelig er det også at alle helgenfigurene lenger opp på veggen har øynene igjenmalte! Alle står liksom bare der med øynene igjen.. Mystisk og noe creepy. Litt mer trivelig er det store maleriet av St. John på utsiden av kirken. St. John fungerte som en slags skytsengel her, og ved å male han i stor figur på den siden av kirken hvor alle gikk forbi daglig, skulle de få litt ekstra lykke i hverdagen når de så han.

Hvor enn man er i Bohinj ser man også lett opp til Vogel. Der oppe finnes en av de mest populære ski resortene på vinteren, på sommeren er stedet utgangspunktet for mange flotte gåturer. Eventuelt paragliding som jeg gjorde da jeg var der. Dersom man ikke har lyst å klatre opp over tusen meter til toppen, kan taubanen ta deg dit på bare 5 minutter. Den gikk så fort at jeg fikk dotter i ørene.. Men wow, det skal mye til for å slå den utsikten! Jeg og Grega tok lunsjen vår der, etter et par glass med forskjellig lokal snaps. Det var MYE mat, typisk lokal fjellbondemat. Lokale oster og pølser, soppsuppe, kjøtt, sauerkraut og den gode bokhveterøren – og hele FIRE forskjellige kaketyper til dessert. Synd at det var så godt at jeg ikke klarte å stoppe å spise…

Et annet fjell man kan se på finværsdagene fra Bohinj er Slovenias største – Triglav (2,864m). Fjellet med de tre hodene. Statuen nedenfor er av de fire modige mennene, som i 1778 var de første til å bestige Triglav. Med tanke på utstyret de hadde på den tiden var det ingen liten bragd. Det sies i Slovenia at «man er ikke en ekte slovener før man har besteget Triglav» – og de aller fleste jeg snakket med hadde vært der oppe. Neste gang vil jeg også prøve meg!

Den mest populære turen i Bohinj er nok å gå rundt den 1,2 mil lange innsjøen. Men jeg dro også på et par andre turer i nærområdet.

Tre forskjellige gåturer i Bohinj:

1. Fossen Savica

Et av Slovenias mest berømte fossefall. Man kan kjøre til inngangen, eller gå ca. 30-40 minutt fra Ukanc (det gjorde jeg siden jeg bodde der). Fra inngangen har man rundt 500 trappesteg opp til fossen gjennom en frodig skog. Selv om man ikke kan gå så veldig nært den, kjenner man godt kraften av vannmengdene der de faller ned rundt 60 meter. Det sies at stedet er populært og crowded, men jeg endte opp der etter stengetid.. Frustrert etter å ha gått helt dit, og fordi jeg ikke hadde tid til å komme tilbake dagen etter, endte det opp med at jeg hoppet over gjerdet. Jepp. Jeg brøt meg inn.. Men la igjen 2 euro da! Så jeg betalte i grunn for meg. Jeg fikk fossen for meg selv, men møtte mange mennesker på vei ned igjen, så det var visst ikke bare meg som var uærlig.

2. Mostnica Gorge

Hvis man tar utgangspunkt i den lille landsbyen Stara Fuzina, går man bare oppover til man kommer til et skilt hvor det står om Mostnica. Den smaleste delen av ravinen er ca. 2 km lang, og vannet har en helt uvirkelig farge. Enkelte steder er høyden så lav at du kan ta på (eller bade i) vannet, mens andre steder er ravinen ganske høy. Det høyeste punktet er ved djevelbroen* hvor høyden ned til vannet er ca. 20 meter.

Også her gikk jeg sent på dagen, og det var ingen igjen i billettluka. Heldigvis var det ikke noe port her, så jeg følte ikke jeg gjorde noe galt da jeg fortsatte videre inn i den lille canyonen. Dette er et slikt sted som er utrolig vakkert i virkeligheten, men fullstendig umulig å fange på kamera.

*Djevelbroen har selvfølgelig en legende knyttet til seg. Det sies at tre-broene de lokale hadde over denne delen av elva alltid ble revet ned under flommene på våren til deres store frustrasjon. En dag kom det derimot en pent kledd mann til landsbyen som hevdet han kunne bygge en bro som ville stå støtt på dette stedet til evig tid. Dette takket landsbyboerne ja til, og broen ble bygget. Det viste seg derimot at det var djevelen selv som hadde bygget den, og i bytte mot gjerningen sin ville han ha sjelen til den første personen som passerte over. Landsbyboerne stod fortvilt på sin side av elva og visste ikke sine arme råd, da en liten gjetergutt med en hund kom vandre mot broen på andre siden. Landsbyboerne ropte at gutten måtte stoppe, og forklarte han situasjonen. Plutselig kaster han en pinne til hunden over til andre siden av broen, og hunden fulgte etter… Djevelen måtte altså ta til takke med sjelen til hunden, og dro derifra sint og oppgitt.

3. Høyden Pec

Dersom du har lyst på en utsikt over sjøen og St. John-kirken, kan du ta å vandre opp på høyden Pec like bak kirken. Det tok ikke lange tiden, kanskje rundt 20 minutter opp. Utsikten var veldig flott, og det var ingen andre å se på hele turen. Jeg møtte noen artige geiter på et jorde på vei opp, og et par av dem fulgte etter meg et stykke.

Overnatting i Bohinj

Jeg bodde på Pension Stare i Ukanc, helt innerst i Bohinj-dalen – ikke langt fra hvor veien stopper. Det var et veldig trivelig familieeid pensjonat hvor jeg hadde nydelig utsikt fra rommet, og ble servert 3-retters måltider til middag. Dessuten hadde stedet en stykk tykk katt som var ekstra glad for litt kos. Omgivelsene rundt pensjonatet var helt stunning. Ca. 300-400 kr natten inkludert frokost og middag.

Reisen til Slovenia er gjort i samarbeid med STB (den slovenske turistkontoret). Jeg har fortalt hvor jeg ønsker å dra, og de har hjulpet meg å sette det hele sammen. De sponser en del overnattinger, måltider og transport – men de har ingen føringer på hva jeg skal skrive om. Alle ord, tanker og meninger som jeg publiserer i bloggen er helt og holdent mine egne. #slovenia #ifeelslovenia