Jeg er så utrolig glad for at vi valgte å overnatte i Skarsvåg (ikke Skarsvik slik jeg skrev i forrige innlegg, navnene går i surr), i stedet for å kjøre ned til Alta samme kveld slik planen egentlig var. Tidlig neste morgen våknet vi til ca. samme vær som kvelden før, men dro opp til Nordkapplatået igjen likevel. Allerede på den ca. 15 km lange veien opp oppdaget vi at vi så MYE mer enn hva vi hadde gjort dagen før. Så da vi kom på toppen kunne vi se veien strekke seg framover mot Nordkapp og havet bortenfor. Hurra! Det blåste derimot EKSTREMT mye, men hva gjør vel det når man faktisk har UTSIKT?
Eksempel på utsikten første dagen:
Eksempel på utsikten dag to:
En liiiiten minimal forbedring ja… Vi var på platået klokken 10 på morgenen, og selve Nordkapphallen åpner ikke før kl. 11. Det vil si at de store busslastene med turister ikke kommer før etter det, og det var på ingen måte trengsel der oppe. Folk var det selvsagt, men litt mennesker må man jo tåle. 😉 Dagen før var vi der omtrent alene, tror vi i allle fall, hvem vet hvilke andre mennesker som skjulte seg inne i tåken. Vi så ingen i alle fall, haha!
Hadde også store planer om å gå ut til Knivskjellodden, som er det egentlige nordligste punktet i Europa, men det skjedde ikke.. Første dagen var det jo umulig å se enn 1 meter foran seg, og dag nummer to var det liten storm i kastene.. så ganske uaktuelt da også. Oh well, next time!
Har du vært på Nordkapp? Hvordan var været da?
