Coron befinner seg nord i Palawan, som har blitt kåret som den vakreste provinsen (og øya) i verden. Her kan man snorkle ved skipsvrak og store stimer fisk, bade i vakre laguner og brakksjøer innrammet av kalksteinsklipper, se nydelige solnedganger og ildfluer som lyser opp nattemørket.

Etter å ha sett bilder fra Coron på Filippinene gledet jeg meg noe vanvittig. Spesielt etter at El Nido ble en positiv overraskelse. Coron ble nemlig sagt å være mindre i størrelse enn El Nido, renere og mindre folksom. Forventningene var derfor enorme. Kanskje ikke så rart at jeg derfor ble litt skuffet.

La meg forklare. Det er muligens umulig å bli skuffet over den naturlige skjønnheten til Coron.

Jeg ble likevel litt skuffet over at stedet var langt mer turistifisert enn hva jeg hadde forestilt meg. Hadde jeg for høye forventninger? Ble jeg tatt på senga av bilder som lyver? Var jeg bare der på et dårlig tidspunkt? Ikke godt å si.

Likevel hadde jeg et fint opphold i Coron. Helt til jeg ble rammet av matforgiftning den siste natten… Men, la meg starte med begynnelsen.

Super Ultimate Island Tour

Da jeg steg av båten fra El Nido, ble jeg nesten overfalt av et tyvetalls selgere med brosjyrer i hendene som solgte båtturer. Jeg gikk for en tilfeldig type som var litt mindre innpåsliten enn resten, og som viste seg å ha en elektrisk tricycle, en valp som het Taylor, og kjørte meg til hotellet mitt.

For å få mest mulig ut av båtturen, valgte jeg en som kalles «Super Ultimate Island Tour». Den hadde hele syv stopp, og inkluderte både Barracuda Lake og Kayangan Lake, som vanligvis må ses på ulike turer. Prisen var 1500 pesos (ca. 250 kroner) og selskapet het Asriel Roan Travel and Tours.

Neste morgen ventet jeg å bli hentet til avtalt tid, men ingen kom (synes det begynner å bli en gjenganger). En sjåfør dukket heldigvis til slutt opp en halvtime forsinket. Jeg ankom derfor båten sist, og de andre virket en smule utålmodig (kunne skjønne de godt). Vi kastet så loss, og dro avsted.

Vi var hele 21 stykk på båten, så langt flere enn vi hadde vært på båtturen i El Nido. Det viste seg også at jeg hadde havnet hos Twin Tours, og ikke Asriel Roan Travel and Tours som jeg opprinnelig hadde booket med. Jaja. Nå var vi plutselig langt ute i Coron-bukten, og det var lite jeg kunne gjøre med saken.

Barracuda lake

Første stopp var Barracuda Lake, eller Luluyan Lake på lokalspråket, som befinner seg på øya Coron. Vi la til en liten brygge, og måtte gå opp og ned en liten trapp for å komme fram. Jeg ble nesten målløs. For et utrolig spesielt og vakkert sted. Vannet i sjøen er brakkvann, og må være et av de klareste i verden. Sjøen har fått sitt navn etter barracudaene som bor der. Ikke så mange, men de blir til gjengjeld rundt 1,5 meter. Like lang som meg det. Heldigvis liker de å holde seg for seg selv.

Twin Lagoon

Deretter dro vi videre til Twin Lagoon. I likhet med Big og Small Lagoon i El Nido, har ikke båtene lenger lov å komme inn i lagunen. Siden det allerede var ganske folksomt da vi ankom, måtte vi derfor ankre opp ganske langt ut og svømme inn. Det tok sin tid. Men det var vel verdt det. For et vakkert sted! Kalksteinsklippene var taggete mot den blå himmelen og vannet vi svømte i var klart og nydelige nyanser av blå, turkis og grønn.

Siden kameraet lå igjen i båten, valgte jeg å droppe å komme meg over til den andre lagunen, og heller svømme tilbake til båten og låne kajakken. Da kunne jeg fotografere dette paradiset. Men ikke la deg lure av bildene. Paradiset måtte deles med sikkert hundre (eller dobbelt så mange) flere.

Skeleton Wreck og Coral Garden

Vi suste så videre til Coral Garden og Skeleton Wreck. To stopp i ett. Vraket var et 25 meter langt japansk forsyningsskip fra andre verdenskrig, og lå bare på 4-5 meter på det grunneste. Baugen var dermed godt synlig i dypet. Korallene var ikke de beste jeg har sett, men likevel flotte og det var svært mange nysgjerrige fisker i alle former, farger og størrelser. Guidene matet dessuten fiskene ved båten og det ble som å svømme i et akvarium. Helt magisk.

Atwayan Beach

Vi la til ved Atawan Beach for å spise lunsj. Det var ganske folksomt da vi ankom, men siden vi hang litt etter de andre, forlot den ene båten etter den andre mens vi spiste. Vi koste oss med stekt ris, svinekjøtt, fisk og fersk ananas i nipahytten vår, før det varme sjøvannet fristet så mye at vi bare måtte ta oss en dukkert.

Kayangan Lake

For mange er Kayangan Lake selve trekkplasteret i Coron, og innsjøen har ikke overraskende blitt ekstremt populær. Det rareste er også at de fleste sightseeingbåtene ankommer på ca. samme tid. Hvorfor de ikke kunne være litt mer fleksibel med ankomsttiden, skjønner jeg ikke. Det ville gjort opplevelsen bedre for alle parter.

Etter å ha ankret båten måtte vi vandre langs en lang nybygd plankesti, og deretter gå opp rundt 300 trappetrinn, og så ned et stykke igjen. Jeg stoppet på toppen for å få et glimt av Corons mest populære utsikt, ned mot havet og båtene, men måtte stå i kø i et kvarter før det ble min tur… Deretter gikk jeg ned til selve sjøen, og måtte stå i kø der mens jeg ventet på at gruppe etter gruppe skulle komme seg ut på svømmetur.

Selv om det var noe irriterende å gå og stå i kø ved en sjø langt ute i naturen (vi er litt bortskjemte her hjemme), var det ikke til å unngå å måpe over de vakre omgivelsene. At skjønnhet som dette har sin pris, er lett å forstå.

Litt ironisk er det likevel at disse spesielle sjøene på øya Coron er regnet som hellige av de lokale. De tror nemlig at hellige vesener bor i dem. Øya har dermed langt flere innsjøer enn Kayangan og Barracuda, men bare disse to er åpne for turister å besøke. Når disse innsjøene kan bli såpass folkefulle og kaotiske som de gjerne blir, skjønner jeg det godt.

Siete Pecados

Siete Pecados betyr «fiskestedet», men siden jeg hadde en så fin opplevelse i Coral Garden, og var ganske sliten hoppet jeg ikke i vannet denne gang. Det var altfor mange båter rundt oss og mennesker i vannet til at jeg følte meg komfortabel. Istedet ble jeg sittende og prate med ei fra Romania som nå bodde i Australia sammen med sin italienske kjæreste, om verden og livet.

Vi kom tilbake til land i halv seks-tiden. Utslitte alle mann, men stort sett fornøyde likevel.

Firesflies Tour

Jeg hadde egentlig tenkt å dra på nok en båttur dagen etterpå, men siden været ikke var helt topp, og budsjettet mitt var begrenset, gikk jeg heller for en annen type utflukt. Jeg har sett små konsentrasjoner av ildfluer flere steder i verden, og det er noe spesielt med disse flyvende, lysende små vesene. Jeg hadde likevel lyst til å forsøke se større konsentrasjoner av dem, og derfor falt valget på «Fireflies tour».

Jeg skulle egentlig med den mest populære versjonen, hvor man ender opp på en flytende restaurant hvor man spiser en god middag. Men hotellet fikk aldri noe bekreftelse fra arrangøren, så da jeg purret på, viste det seg at turen var utsolgt.

Da måtte jeg bare gå for et annet opplegg hvor speedbåten ble byttet ut med kajakk, og den flytende restauranten med en vanlig spiseplass inne i byen.

Det var ikke akkurat trangt i bilen. På vei mot Kingfisher Park, var det bare Maria og José fra Chile og meg. Vi ankom parken før mørket senket seg fullstendig, og mens vi ventet på mørket, gikk vi rundt på en liten boardwalk hvor små lys glitret som julelys i mangrovetrærne. Ildfluer!

Når det ble mørkt nok fikk vi på oss redningsvester, og fant plass i hver våre kajakker. Det var både merkelig og desorienterende å padle ut i det mørke intet, og jeg var glad jeg hadde en guide sittende bak meg i tomannskajakken som viste vei. Plutselig ba han meg ta på vannet. Jeg skjønte ikke helt hvorfor, og da jeg gjorde det skvatt jeg til. Blåaktige lysglimt spredde seg som små elektriske eksplosjoner i vannet når jeg gjorde det. Selvlysende plankton!

Jeg ble så opptatt med å lage bevegelser med hendene i vannet og følge med på når kajakken slo på de små bølgene, at jeg ikke helt oppdaget at vi var framme. Når jeg så opp var det som å forflytte seg inn i en stjernehimmel. Rundt meg på alle kanter var mangrovetrærne fulle av små pulserende lys. Det var bare helt magisk.

Guidene fortalte mange sære og spennende fakta om disse ildfluene. For eksempel at lysglimtene fra fluene (som egentlig er en form for biller) kommer på innpust, og lyset forsvinner på utpust. Både hunner og hanner lyser, men hunnene sitter som oftest i ro på trærne, og venter på hannene som flyr rundt og leter etter make. Etter de har paret seg, dør hannene. Prøver de seg på en som ikke ønsker dem, sies det at hun fortærer han (!). Hunnene dør også etter de har lagt eggene sine. Ildfluene lever et par år som larver, men kun én måned som ildfluer. Et kort, men lysende liv i alle fall.

Etter den magiske opplevelsen ute på vannet, dro vi tilbake til bilen, og satte kursen mot Coron igjen. Her delte jeg og chilenerne et måltid på Kawayanan Grill Station, mens vi også delte reisehistorier fra nært og fjernt. Ofte er det greit at ting ikke går som planlagt. Jeg tror utflukten ble mye bedre slik den ble, enn slik den opprinnelig skulle bli.

Mount Tapyas

Fjellet Tapyas ser du godt på vei inn til Coron med båt, eller fra de fleste stedene i byen. Veien opp består av trapper, som tar deg til omtrent 200 meter over havnivå. Jeg gikk opp mens det enda var lyst, og da var det lite folksomt i trappene. Etterhvert som kvelden sank på, kom stadig flere. Oppe på toppen står et Coron-skilt i Hollywood-stil, og et gigantisk kors. Jeg gikk en liten rundtur før jeg fant meg et fint sted å sitte for å overvære solnedgangen.

Lyset var gylden og fint, og preget av røyk fra flere gressbranner i nærheten. Etter at solen forsvant begynte luften rundt meg å tettes av askeflak som fløy med vinden. Brannene kom stadig nærmere. Da var tiden inne for å gå tilbake ned, og finne et sted å spise middag.

Spisesteder

Det finnes mange spisesteder i Coron. I tillegg til de nevnt under ble jeg anbefalt Altrove Coron og Lolo Nonoy’s Food Station, men for en eller annen grunn var de ikke åpne da jeg dro innom.

Summer Café & Bar

Jeg var flere ganger på Summer café. Stedet lå rolig til, og hadde alltid en deilig bris som kom inn de store, åpne vinduene. Stappfullt var det heller aldri. Jeg tok meg alltid en mangoshake, og enten litt yoghurt og frukt til eller en sandwich.

Brujita

Dette stedet var bittelite, men trivelig, – og svært populært. Mange stod ute og ventet lenge før de fikk sitteplass. Jeg ventet i over en time på maten, og den var helt nydelig. Curry kylling med kokosmelk, og selvfølgelig mangoshake til. Billig var det også.

Get Real Bar & Restaurant

Get Real Bar & Restaurant ligger ved siden av Epic Café, som også er ganske populær. Dette stedet var ikke så billig (når det gjaldt hovedrettene), men serverte god mat og hadde en fin atmosfære. Mange av rettene hadde et meksikansk preg, som f.eks. burritos og quesedilla.

Overnatting

Hotellet jeg bodde på het Divine Castle Travelers Inn, og lå ganske sentralt til på Nueva St. øverst i byen. Kort vei å gå til Mount Tapyas, og resten av byen befant seg nedenfor. Rommet mitt var svært lite og av enkel standard, men jeg hadde privat bad og det passet meg veldig fint (spesielt når jeg ble magesyk). Frokost var inkludert i prisen (jeg betalte 200,- pr natt), og ble servert øverst på hotellet på en overbygd takterrasse, med flott utsikt ut i alle retninger.

Transport

Til/fra El Nido

Det finnes to selskaper som tar deg med båt til/fra El Nido og Coron. Den raskeste båten tar ca. 4 timer og kjøres av selskapet Montenegro Fast Ferry. Billettene koster ca. 1760 pesos, er svært populære og burde absolutt bestilles i forveien.

Har du tid kan du også melde deg på et 3-5 dagers ekspedisjonscruise som tar deg med lokal fiskebåt fra El Nido til Coron (eller visa versa) og telter på strender underveis. De fleste anbefaler da selskapet El Nido Paradise.

Til/fra til Manila

Du kan enkelt og raskt fly til/fra Manila med enten Philippine Airlines, Cebu Pacific eller lavprisflyselskapet CebGo (jeg fløy sistnevnte, som var et lite propellfly). Flyplassen har ikke landingslys, og kan derfor ikke brukes etter det har blitt mørkt. Forsøk derfor å velge en avreise tidlig på dagen, så du ikke rammes av forsinkelser og deretter kanselleringer fordi flyet ikke kan lande/ta av.

Det koster 150 pesos med transport i minibuss til/fra flyplassen.

Du kan også ta en ferge fra Manila til Coron (og visa versa). Den tar omtrent 15 timer.

Annen praktisk informasjon

• Byen Coron ligger på øya Busuanga, mens de naturskjønne attraksjonene ligger på øya Coron, ca. 20-30 minutter unna Coron Town med båt.
• Byen Coron har omtrent 50,000 innbyggere.
• Det finnes flere minibanker i Coron, så du slipper å tenke på å ta med deg store hauger kontanter før ankomst.
• Du kommer deg enkelt rundt i Coron enten til fots, med leiemoped eller med tricycle.
• Har du råd til det (eller reiser sammen med andre), så lei gjerne en privat båt for utflukter. På den måten kan dere ankomme disse naturskjønne stedene når de store massene har reist videre. I det tilfelle må dere muligens betale inngang til de ulike strendene og innsjøene selv (P300 for Kayangan Lake, P200 for Barracuda Lake og rundt P10 for å legge til på strendene).

Har du vært i Coron selv, eller er det et sted du drømmer om?