Både soloppganger og solnedganger er spesielle og vakre øyeblikk, men soloppgangene har virkelig noe magisk over seg. Vakre solnedganger skal ikke undervurderes, men de opplever man nok oftere enn soloppgangene. Det er ikke hver dag man står opp i gryningen for å se en ny dag bli født. Opplevelsen blir også enda mer spesiell om man befinner seg på en reise, i et fjernt og eksotisk land! Det er tre soloppganger jeg husker ekstra godt, og jeg tenkte derfor dele de med dere.
1. Soloppgang sett fra fjellet Huashan i Kina
Når man klatrer opp og rundt på et fjell i Kina «bare» for å se soloppgangen, er det selvsagt at forventningene er høye. Det skal med andre ord mye til for å imponere. Men denne soloppgangen var virkelig over all forventning. Vi overnattet på harde tresenger i et lite gjestehus på østtoppen til fjellet, og siden det var vanskelig å kommunisere med kineserne om når solen faktisk stod opp, ville vi være på den sikre siden og stod opp allerede klokken 4. Vi gikk først til utsiktspunktet på den siden av fjellet, men fikk sjokk da vi så alle turistene fra inn og utland som lå der som sild i tønne mens de ventet på at solen skulle stå opp. Vi gikk derfor tilbake til et lite sted ved gjestehuset og fikk overvære det vakre øyeblikket med bare en handfull kinesere. Spesielt å se solen stå opp over fjellene, med skyene under seg. Føltes ut som om vi var i himmelen!
2. Soloppgang over Ganges i India
India våkner tidlig, og det er vanskelig å komme kaoset i forkjøpet. Å hoppe i en robåt og flyte rundt på hinduenes helligste elv mens man nyter soloppgangen er derimot en ypperlig mulighet til å oppleve roen. Andre båter flyter også rundt, sammen med restene av lysene fra blomsterseremonien kvelden før. Enkelte tar morgenbadet sitt, mens andre vasker klærne sine i elven før en ny dag. Asken fra kremasjonene som tok sted kvelden før er synlig et lite stykke unna. Idet solskorpen bryter gjennom oppdager jeg en gruppe mennesker som tar morgentrimmen sin på sandbaken, og utfører yogaens solhilsen. Sammen med oss i båten sitter to lokale musikere og spiller tradisjonelle rytmer for oss. Det var et utsedvanlig vakkert øyeblikk.
3. Soloppgang over Annapurnafjelllene/Himalaya i Nepal
Bilen tok oss et stykke opp til Sarangkot, men beina tok oss helt til topps mens hodelykta viste vei. Det var nesten tomt der oppe da vi kom, men det ble raskt fyllt opp av andre mennesker som også ønsket å få soloppgangen med seg. Hadde altså ikke luksusen av å være alene, men siden vi stod høyt og fremst var det ingen som blokkerte den vakre utsikten. Stillheten var dessuten nesten til å ta og føle på, med bare fuglekvitter i det fjerne. Skyene fjernet seg sakte men sikkert, og da solen brøt igjennom skylaget ble alle omgivelsene farget rosa. Den største overraskelsen derimot var det som åpenbarte seg i takt med at skyene fjernet seg – de enorme snødekte fjellene! Det er helt utrolig hvor bergtatte man kan bli av å se fjell, men jeg ble blown away på alle måter. Enkelte av fjellene vi fikk øye på var over 7,500 meter! Og de var NÆRT. Jeg for fremdeles frysninger av å tenke på det, det var bare en helt utrolig opplevelse. Synd at bildene ikke yter fjellene og størrelsen deres rettferdighet.
Har du opplevd noen soloppganger som du husker spesielt godt?
