Wales er bare halvparten så stor som Danmark, men har likevel rikelig med steder å se og besøke. Her finner du blant annet fargerike havnebyer, slott og ruiner, langstrakte strender, høye fjell og dype daler, det minste huset i Storbritannia – og det tredje lengste stedsnavnet i verden. 

Wales er en del av Storbritannia, i likhet med England, Skottland og Nord-Irland. Det er likevel den delen av Storbritannia det snakkes minst om. Offisielle tall viser at 93 % av turistene som årlig besøker Wales, er andre briter – og det var for det meste disse jeg møtte på min vei gjennom landet. Det er synd, for Wales er et spennende, og svært vakkert land med mye historie, kultur og en sterk identitet.

Waliserne kaller landet sitt Cymru som betyr noe slik som «felles landsmenn». Den keltiske kulturhistorien og språket er rikt, både i sang og dikt. Selv om waliserne selvfølgelig snakker engelsk, er det fortsatt rundt 20 % som fortsatt også snakker det gamle keltiske språket walisisk. Spesielt i innlandet i nord.

I dag består Wales av omtrent 3 millioner innbyggere, hvor de fleste bor sør i landet ved de større byene. En av disse er hovedstaden Cardiff, og mange som besøker Wales drar nettopp dit. Selv om Cardiff virker som en hyggelig by som er både moderne og historisk på samme tid, ville jeg heller prioritere natur og mindre tettsteder i denne omgang. Derfor ble ruten som den ble, og jeg besøkte blant annet stedene nevnt i dette innlegget.

Conwy

Wales har, til tross for sin beskjedne størrelse, huset over 600 slott og borger innenfor sine grenser. De fleste av dem er med tiden redusert til ruiner eller forsvunnet, men fremdeles står rundt hundre av dem. Et av de mest imponerende slottene er det i Conwy, helt nord i Wales. Det ble oppført på 1280-tallet av kong Edvard I, som på den tiden hadde erobret Wales, som et tegn på hvem som nå hersket over området. Slottet ligger på en klippe ved kysten, og vises godt fra både byen og ikke minst havnen og havet utenfor. Taket og interiøret er for lengst borte, men de åtte tårnene står fortsatt, og det var et lite eventyr å vandre rundt i de gamle gangene.

I tillegg til slottet, ble selve byen Conwy omringet av bymurer på 1200-tallet som i dag fortsatt står. Å ta seg en runde rundt på disse er både en gratis og svært hyggelig aktivitet i byen. Dessverre regnet det godt da jeg vandret rundt der selv, men med paraply på hodet gikk det greit likevel. Utsikten fra muren må man bare få med seg.

I tillegg til borgen kan Conwy også vise fram det minste huset i Storbritannia. Det ligger ved havnen, ikke så langt fra slottet, og henger fast i den gamle bymuren. Det lille huset er såvidt 5,5 kvadratmeter, hvor førsteetasjen består av en liten stue med peis, og andreetasjen er et bittelite soverom. Huset ble oppført på 1500-tallet av den 1,91 meter høye fiskeren Robert Jones, som til slutt ble tvunget til å flytte derfra. Han kunne ikke engang stå oppreist der inne. Til slutt overtok søstrene hans huset, og huset er fortsatt i deres etterkommeres familie.

Tenby

Sørvest i Wales, i Pembrokeshire, ligger den fargerike byen Tenby. Den lille havnebyen i Carmarthenbukten skal opprinnelig blitt grunnlagt av normanske vikinger, som bygde en borg der. Det walisiske navnet på Tenby er Dinbych-y-Pysgod, som betyr «fiskens lille festning».

I årene som fulgte vokste en liten by fram rundt det gamle slottet, som etterhvert ble til dagens fargerike kystby. Tenby har rundt 5,000 innbyggere, men huser langt flere på sommeren. På denne tiden av året er dette en livlig ferieby, hvor man kommer for å nyte sjø, strand og god mat i historiske, vakre omgivelser. Dette regnes av mange som den vakreste lille byen i hele Wales.

Rundt Tenby ligger små og større strender som gjerne blir svært brede ved lavvann, når havet forlater båtene på tørr grunn. Spesielt North Beach, rammet inn av pastellfargede hus, burde besøkes. Utsikten fra Castle Hill var også flott, spesielt i det gyldne kveldslyset ned mot sentrum og Castle Beach nedenfor.

St. Gowan’s Chapel

Lenger sør for Tenby, også i Pembrokeshire, står klipper standfast mot det til tider voldsomme havet. Nede blant noen av disse klippene ligger det lille St. Gowans kapellet, i nærheten av St. Govan’s Head. Bygningen er reist av kalksteinen som omringer den i klippene rundt, og er ved første øyekast litt vanskelig å se. Spesielt ovenfra. Det var nok også meningen. Kapellet ble bygget på 1200-tallet, men mange mener det kan være enda eldre. Kapellet har fått navnet fra munken St. Gowan fra 500-tallet som flyttet inn i en hule i disse klippene på egenhånd. 52 trappesteg tar deg ned til kapellet, men legenden sier at dersom du teller trinnene på vei ned og på vei opp igjen, får du aldri samme tallet. Prøv selv kanskje?

Obs. Området kapellet ligger innenfor et militært skytefelt. Det er derfor ikke alltid veien dit er åpen, spesielt i ukedagene. Sjekk om veien er åpen her før du drar.

Når du først besøker St. Gowan’s Chapel må du også ta turen til noen av de mange flotte strendene i området. De er minst like fine som de i Cornwall lenger sør, men langt færre besøker dem. Ta for eksempel gjerne turen innom flotte Barafundle Bay, sør for Stackpole Quay. Det tar ca. 15-20 min å gå hit fra nærmeste parkeringsplass over de rullende, grønne åsene ned mot havet før du ankommer en portal i en gammel steinmur som tar deg på trappetrinn ned til sanden.

Beddgelert

I Snowdonia ligger koselige Beddgelert. Landsbyen ligger vakker til mellom fjellene, og like ved der elvene Colwyn og Glaslyn møtes. Husene består av grå stein, og det samme gjør den gamle broen som tar deg over elven.

Beddgelert betyr «graven til Gelert», og landsbyen har en helt spesiell legende knyttet til seg. Det sies nemlig at prins Llewelyn ap Iorwerth (Llewelyn den store) skulle på jakt, og lot den trofaste hunden sin Gelert passe på sønnen hans mens han var borte. Da prinsen kom tilbake var krybben veltet, babyen borte og hunden kom han i møte med ansiktet dekket av blod. I sinne og fortvilelse trekker Llewelyn sverdet og dreper hunden. I neste øyeblikk hører han babygråt komme fra under krybben. Der finner han babyen uskadet, liggende ved kroppen av en død ulv. Gelert hadde beskyttet barnet, men møtte i en misforståelse sitt endelikt. Full av sorg gravla Llewelyn hunden sin på et jorde ved elven, under Cerrig Llan. På en gravstein står historien på engelsk og walisisk, og den av sluttes med:

… The Prince filled with remorse, is said to never have smiled again. He buried Gelert here. The spot is called Beddgelert.

Legenden er trist, men visstnok ikke sann. Historien skal ha blitt skapt allerede for et par hundre år siden for å skape blest og interesse om landsbyen. De lykkes. Legenden om Beddgelert har inspirert utallige dikt, sanger og flere filmer siden, og mange stopper her på vei gjennom Snowdonia for å se den trofaste hundens grav under eiketrærne.

Aberaeron

Wales har mange fargerike små og store tettsteder. Like ved Cardiganbukten vest i landet ligger den trivelige kystlandsbyen Aberaeron. Byen ble anlagt i 1805 og er faktisk en av de første planlagte byene i Wales. Alban Thomas Jones stod for ideen og gjennomføringen, og Aberaeron er svært gjennomtenkt. Arkitekturen er stort sett klassisk georgiansk med symmetriske fasader. Preget av rette linjer, og pastellfargede hus med hvite detaljer er Aberaeron nesten som et picture perfect postcard av et sted.

Havnen ble en gang i tiden brukt til ly for båter på vei mot den nye verden. I dag fylles den opp av seilbåter og turister, og omringes av overnattingssteder og restauranter. Selv var jeg hungrig på scones, og fant veien til den koselige familiedrevne kafeen McGowan’s. Interiøret var vintage og hjemmekoselig, og jeg fikk servert en nydelig, varm scone med syltetøy og clotted cream. Herlig.

Tu Hwnt i’r Bont

På den andre siden av elven Conwy fra byen Llanwrst ligger en gammel steinbygning fra 1400-tallet. Du kommer deg til den ved å krysse steinbroen Pont Fawr, som svanene gjerne har tilhold under. Dette var opprinnelig et gårdshus, som gikk under navnet Tu Hwnt i’r Bont, som betyr «bortenfor broen». Navnet må derimot være av nyere dato, for selv om broen er eldgammel, er den fortsatt yngre enn selve huset. I mange år stod det gamle huset for forfall, men ble etter hvert kjøpt opp av National Trust som restaurerte det, og nå leier det ut. For over femti år siden omgjorde leietakerne det til et tradisjonelt tehus, som fortsatt drives av samme familie. Bygningen er dekket av villvin, som får en fantastisk rødfarge om høsten. Akkurat dette hadde jeg gledet meg lenge til å se.

Til tross for regnvær, var det faktisk et ledig bord inne i det bittelille huset siden jeg ankom sent på dagen. Her fikk jeg servert scones og lemonade, og hadde en interessant og hyggelig samtale med betjeningen og to eldre menn som satt ved nabobordet.

Ynys Llanddwyn

Wales har rikelig med interessante små og store øyer langs sine bredder, og lengst nordvest ligger Anglesey. Vest for Anglesey igjen ligger den lille tidevannsøya Ynys Llanddwyn, som er mulig å besøke til fots ved lavvann. Denne øya har sine sagn. Navnet Llanddwyn betyr «Dwynwen-kirken» og viser at øya var tilknyttet den walisiske kjærlighetsguden Dwynwen. En slags parallell til hellige Valentin. Det er fortsatt mulig å se ruinen av kirken på øya den dag i dag. Ytterst står dessuten et hvitt fyrtårn som heter Tŵr Bach, og i nærheten ligger små hus hvor fyrvokterne bodde. Innimellom ligger flotte strender, og ellers består den lille øya av gresskledde sanddyner. Øya er faktisk en del av Newborough Warren naturreservat, og i tillegg til fugler og krypdyr finner du også spesiell og annerledes geologi her. Bortenfor havet ser man helt til fjellene i Snowdonia, og det er et vakkert skue.

For å komme seg dit kjører man helt vest på Angelsey til parkeringen ved enorme Newborough Beach. Herfra tar det ca. en halvtime å vandre langs stranden ut til fyrtårnet på Llanddwyn. En herlig utflukt som passer best i godt vær. Det koster fire pund å parkere på den store parkeringen, men siden jeg ankom tidlig på morgenen var det gratis (jeg ankom kl. 9, tror de tok betaling fra kl. 10).

Llanfairpwllgwyngyll…

På Anglesey finner du også verdens tredje lengste stedsnavn. Det består av 58 bokstaver og heter Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch. Det kan oversettes til «St. Marias kirke i senkningen ved den hvite hasselen nær en sterk virvelstrøm og St. Tysilios kirke nær den røde hulen». Navnet forkortes gjerne i dagligtalen til Llanfairpwllgwyngyll, som ikke er så fryktelig lettvint å si eller stave heller. Navnet har dessverre ikke en lang og mystisk historie. Det ble konstruert på 1800-tallet i forbindelse med at en togstasjon ble plassert her. For å sette stedet på kartet bestemte man seg for å konstruere det lengste stedsnavnet i Storbritannia, og slik ble det.

Det er ikke stort annet å se i landsbyen enn togstasjonen, hvor navnet har fått plass på mange ulike (og svært lange) skilt. Der finnes det også postkort med navnet på om du har lyst til å skrive hjem og fortelle hvor du befinner deg.

Portmeirion

Tenby og Aberaeron er langt fra de eneste fargerike småbyene i Wales. Portmeirion har likevel noe ekstra. Ved første øyekast ser dette ut som en vaskeekte italiensk landsby som av en eller annen grunn har havnet på walisisk jord. Portmeirion er egentlig én manns verk. Arkitekten Clough Williams-Ellis kjøpte området i 1925. 5000 pund betalte han for landstykket, og de neste 50 årene forvandlet han et lite stykke Wales til en nærmest vaskeekte italiensk landsby. Her finnes det piazzaer, pastellfargede hus, kafeer, parker og en gelateria.

I dag er det ingen som bor fast i Portmeirion, og stedet fungerer som en turistby, hvor man kan overnatte i slott, på hotell og i leiligheter. Ønsker du å besøke stedet uten å overnatte, koster det 12 pund i inngang. Billetter kan bestilles litt billigere på forhånd her.

Les også: Portmeirion – en liten bit av Italia i Wales

Hay-on-Wye

Ved den nordøstlige kanten av nasjonalparken Brecon Beacons, ligger Hay-on-Wye. Ved første øyekast ser dette kanskje ut som hvilken som helst walisisk småby, men ser du litt nøyere etter dukker det opp svært mange bøker, bokhyller og bokhandlere i byens gater. Hay-on-Wye har bare 1500 innbyggere, men over 20 bokhandlere. Tidligere fantes det enda flere. Her arrangeres det dessuten årlig en litteraturfestival hver juni, som ser opp mot 80,000 besøkende. En event som den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton kalte «Woodstock of the Mind». Det er kanskje derfor ikke så rart at stedet har fått kallenavnet «bokbyen». Er du en fan av det skrevne ord, er dette byen for deg.

I tillegg til alle bokhandlerne finner du også hyller med bøker i smug og gater, og til og med innenfor slottsmurene i sentrum av byen. Her kan du enten bytte til deg en bok, eller betale et par pund per eksemplar du ønsker deg. Etterpå kan du slå deg ned på en av byens mange kafeer, og fordype deg i det skrevne ords verden.

Snowdonia nasjonalpark

De fleste som reiser til Wales tar turen innom fjellområdet Snowdonia, en nasjonalpark som dekker mer enn 2000 kvadratkilometer av de nordlige delene av landet. Her finner du fjell, daler, elver og innsjøer, og små landsbyer og slott derimellom. Mange ønsker å ta inn utsikten fra fjellet Snowdon, som er det nest høyeste i Storbritannia, og som parken har fått sitt navn fra. Mange velger å gå opp på den 1085 m høye toppen, mens andre går for en lettere løsning og tar Snowdon Mountain Railway til topps. Utsikten fra toppen skal være flott, men det kan nok bli ganske fullt der oppe.

Jeg overnattet både i Blaenau Ffestiniog på et vandrehostell og på YHA Idwal, som ligger ved Lake Ogwen. Det ble derimot ikke så veldig mye vandring på meg på grunn av det dårlige været. Jeg fikk derimot en fin tur opp mot fjellet på motsatt side av Tryfan-fjellet, ovenfor Ogwen-sjøen en kveld. Solen tittet fram og nysgjerrige lam holdt meg selskap.

Jeg parkerte også ved YHA turisthytten oppe ved Pen-y-Pass, hvor jeg fikk vandret opp et stykke mot Snowdon for å se utsikten ut over dalen og den kjente veistrekningen. Det høljet ned og jeg kunne vri alle plaggene mine inn til undertøyet da jeg endelig var tilbake ved bilen. Satser på bedre vær neste gang jeg besøker Wales. For hit skal jeg absolutt tilbake.

Praktisk informasjon om å reise til Wales

Det finnes flere måter å komme seg til Wales på. Ønsker du å prioritere områdene i nord, kan du fly til Manchester. Ønsker du å prioritere sørlige Wales, kan du fly til London. Herfra tar det rundt 2 timer med tog til Cardiff.

Jernbanenettet er generelt godt utbygd i Wales, og tar deg til de fleste steder. Til og med opp på fjellet Snowdon. Ønsker du større frihet for å besøke naturen og de mindre stedene, er leiebil et godt alternativ. Veiene er ofte små og smale, men man kommer fort inn i det.

Selv kjørte jeg en rundtur hvor jeg fløy til Manchester, leide bil der, kjørte «rundt» Wales fra sør til nord og tilbake til Manchester igjen.

Har du besøkt Wales selv og har noen favorittsteder, eller er det et sted du kunne tenke deg å dra?